Det skulle vært sommer
Vi flyttet den tradisjonelle øvelseshelgen i april til Villajoyosa, Spania, i 2024. Som overskriften antyder traff vi ikke med været, men ellers alt annet. Vi er jo tilpasningsdyktige.
Vårt mål Villajoyosa, (på valenciansk: La Vila Joiosa dvs «den gledelige byen») er en kystby og kommune sør i det Valencianske samfunnet i Spania ved Middelhavet. Den ligger 32 km fra byen Alicante, i kystområdet kjent som Costa Blanca, og har over tre kilometer med strender, inkludert Platja-senteret (sentralstranden) som ligger nær sentrum. Elven Amadorio renner gjennom La Vila. Området er kjent for sin sjokoladeindustri og turisme (Kilde Wikipedia)
SAS-flyet til Alicante fikk sin del av tur-sangen. Vi sang slik at stewardene ba om en pause pga turbulens og gjenopptakelse slik at de kunne få tatt opp sangen på video.
Vi landet i Alicante og reiste ca 35 min med buss til La Via.
Strandpromenaden på Villajoyosa ble dermed nådd før natten fallt på. Stemningsfull vandring langs en berømt og fargerik husrekke, og hele tiden en fin temperatur.
Og det ble morgen…
Litt senere, da folk kom ut fra kirka etter søndagens kveldsgudstjenesten, satt vi på gamle kirkeplass og tok i mot dem med «Liten fuggel». Og det ble dokumentert av en spanjol (skru på lyd og øk billedstørrelsen til full skjerm):
Etterpå vedvarte konserten noen timer…
Spilleglede og sangglede hånd i hånd; Birger K. og Harald A. med hver sin gitar foran et samstemt kor.
Ny dag , nye muligheter
Mandagen begynte med sangøvelse og deretter en spasertur opp til Mercat, et bugnende matmarked hvor det ble mer sang..
Bjarne hadde dekket på med litt lokal fingermat: forskjellige typer kjøtt og smakfulle tomater. Og et lite glass til.
Etter å ha kommet tilbake på hotellet var det vinsmaking og paella-kurs.
Her er Harald F. godt inne i rollen som pealla-kokk, videre Monica, som var den egentlige kokken, Pedro, som hadde en grundig gjennomgang av distriktets viner, Pablo, vår norsktalende hotellsjef som oversatte fra spanske.
Og Ivar K som dirigerte koret.
Resten blir på en måte historie…
Og så kom solen…
Tirsdagen opprant med solskinn og spansk varme, og vi kunne endelig trekke utendørs og ha sangøvelse mellom de utendørs svømmebassengene som fantes.
Så var det frislipp og spasertur langs strandpromenaden, eller hva man ellers ønsket.
Etter litt sightseeing gjør det godt med en avslappende lunch på strandpromenaden. Med solfaktor, solbriller og sommerklær.
Men akk, hvor lenge var Adam i Paradis. Noen minutter etter at dette bildet var tatt høljet det ned. Ekte kompromisløst spansk regn. Så vi hadde nok med å komme oss til hotellet uten å bli gjennomvåte. Hvilket vi ikke klarte.
Vi tørket opp og begav oss til Casa Elordi hvor en nydlig komponert middag ventet oss.
Alle vi, dvs hele koret, som var så heldig å få være med på denne turen takker og kommer nok tilbake hvis vi får lov…
Tekst og foto:
Ole-Bernt Kristoffersen
(når ikke annet er sagt)
