Skagen er Danmarks nordligste by og fikk kjøpstadsprivilegier av Erik av Pommern 22. januar 1413.
Mannskoret Gaasehud har ikke besøkt byen så lenge, men har likevel et langt og tradisjonsrikt øvelses- og avslappingsopphold i byen hver vår. Til coronaen kom.
Men i 2022 var vi tilbake, her til hotel Skagen
Etter en liten vandring ned mot sjøen ble det litt mer avslapping i sanden. Bak ses det kjente vippefyret, en tro kopi av originalen fra 1627. Det var Skagensmalernes kunstner Carl Locher som første gang laget en kopi i 1913 i anledning Skagens 500-årsjubileum. Den sto på stedet for den første vippefyret inntil Rotary Skagen sørget for en rekonstruksjon i 1958.
Alt var som før
Skagen fyr, som står noen hundre meter lenger østover, ble påbegynt i 1858 og tatt i bruk 1. november 1859. Fyrtårnet er 46 m høyt og er det nest høyeste i Danmark.
Og midt mellom disse fyrene valgte noen korister å foreta et sjøbad i Kattegats bølger og Skagens velkjente sollys.
Husene i Skagen er for meste gule, bortsett fra dette i Østre Strandvej som er typisk norsk og svart. Bygget i laftet tømmer med ordet Dagali i hvitt under mønes.
Da den danske nasjonalsangen, Adam Oehlenschlägers «Der er et yndigt land», ble sunget gikk det et vers før gjestene fant ut at de kanskje burde reise seg. Og likevel fortsette å ta bilder.
Fiskebrygga i Skagen var det neste stedet vi ville se om hadde endret seg. Men det lå der med like mange fiskerestauaranter som før. Så her var det bare å nyte. Stekt rødspette er godt.
Skagen har mange italienske pizzarestauaranter hvilket oppfordret til besøk og avsynging av den italienske nasjonalsangen «Fratelli d’Italia» , som selvfølgelig er på korets reportoir. Og skapte fin stemning med de italienerne som vi møtte.
Litt sang rundt bordet gjør godt.
Tre dager med god selskap, godt vær, god mat og godt drikke gjør også godt.
Takk for oss Skagen. Vi kommer nok tilbake hvis vi får lov…