Vi viser tilhørighet via sang

Vi synger for å vise tilhørighet med noe,  marker ståsted, vise fellesskap og markere hendelser. Arbeidersanger, kristne sanger, fotballsanger, sanger ved fødselsdager og sanger ved begravelser.

Foran landskamper i fotball er det vanlig å avspille de to lands nasjonalsanger. Samhørighet med eget lands lag. Og høflighet overfor gjestene.

Etter litt etterarbeid etter cupfinalen 2004 fikk Gaasehud tilbud om å være forsangere foran landskampen Norge-Italia neste sommer. Vi slo til og øvde inn den talienske «Fratelli d’Italia», firstemt. Utfordrende, men gøy.

Landskamp på Ullevaal

4. juni 2005 på Ullevaal. Gaasehud kledd som det norske flagget ute til venstre. Enda lenger ute på vingen Sinsen ungdomskorps, dirigent Odd Rogne. 24 829 tilskuere omkranset gressmatta.

Kampen endte uavgjort 0-0, og vi har en frisk nasjonalsang på repertoaret som vi høfligst synger når det passer seg. Og det gjør det ofte.

I 2008 fremførte Gaasehud på oppdrag for Skiforeningen en egenprodusert Hymne til Holmenkollen sammen med Annbjørg Lien og Bjørn Ole Rasch under skifesten i Holmenkollen.
Det ble også flere opptredener under samme engasjementet.

Vi uttalte da at vi var glade for opptredenen og at Holmenkollen har fått en skikkelig mannskor-hymne.

Og så hadde noen fått blod på tann..

Den loklae fotballklubben IK Start hadde ikke noen egen hymne, «bare» supportersanger. En hymne ble innspilt våren 2009 i Kongshavn Studio.

1412
Hymnesang på Sør Arena

Så ble det slik at foran hver Startkamp spilles Starthymnen og en utplukket solist beveger seg ut på matta for å være forsanger.
Vi har vært utplukket!

På feiringen av FK Vigør sitt 100 års jubileum i 2018 sang vi  «You’ll never walk alone». Vi presenterte den som den skotske fotballklubben Celtic sin supporterhymne.  Ikke alle var enige siden den brukes av flere klubber. Med formål å markere tilhørighet.

Terje Skaar synger Vigør 100 år

Sangen er skrevet av Richard Rodgers og Oscar Hammerstein II for Broadway-musikalen «Carousel», som hadde premiere 19. april 1945. 

Men tilbake til nasjonalsanger. Vi har gjort det til en rutine å øve inn nasjonalsangen til det landet vi skal besøke.

Vi har besøkt England flere ganger, et land som har en nasjonalsang som har samme melodi som norske kongesangen: «God save the King»

 Den danske nasjonalsangen, «Der er et yndigt land», er vel den vi har sunget flest ganger. Med en øvelseshelg i Skagen hver vår og en avsynging pr dag blir det et anseelig antall.

Her synges den danske nasjonalsangen i 2011 ved det ikoniske vippefyret i Skagen.

Ved vårt besøk i Reykjavik i  april 2015 fikk vi lov til å øve i Hallgrimskyrka en lørdag morgen. Kirken har et spektakulært orgel bygget av Klais Orgelbau. Da den faste organisten kom innom lurte vi på om han kunne spille til en av våre sanger. Han var villig, men den eneste melodien vi hadde felles var «Ó Guð vors lands». Så vi fremførte den islandske nasjonalsangen med et mektig tonefølge fra orgelet.

Bildet er litt diffust. Det er fordi det er en skjermdump av en iphone video som vi la på nett. Alt gikk så fort at vi rakk ikke å tenke på annet enn at dette måtte dokumenteres.

Vi reiste til Vilnius, Litauen i 2018. Rett over hotellet vårt i Vilnius lå en liten park, med statue av Vincas Kudirka, (1858-1899) som i 1898 skrev musikk og tekst til nasjonalsangen «Tautiška giesmė» også kjent som «Lietuva, Tėvyne mūsų» (Litauen, vårt fedreland).

Dermed ble de fremføring av nasjonalsangen, med dikteren selv i sentrum.

Her må vi nevne en fin tradisjon som vi opplevde i Vilnius. Den norske klubb i Vilnius inviterte til julebord med norske, danske, svenske og litauiske gjester. Men ikke noen servering startet før det formelle var gjennomført. Den norske ambassadørene til Litauen, Karsten Klepsvik, løftet glasset og inviterte til «Kongens skål».

Kongens skål

Det ble skålet og så sang man første vers av kongesangen, med mannskoret Gaasehud som sterke forsangere.  Man ville vise at man følte tilhørighet.

 

Så kom korono-pandemien, og alt ble lukket ned. Ingen folkeansamlinger, ingen korøvelser, ingen konserter. Skulle det bli første nasjonaldag siden krigen uten offentig avsynging av nasjonalsangen? TV2 fant en løsning.
17.mai ble det satt kameraer på utvalgte steder over hele landet. Og i ryddige og synkroniserte former sang folk «Ja, vi elsker» i en samsendingen som startet kl 12:00. Dermed ble landet bundet sammen digitalt. Sterkt.

Her er et skjermdump hvor Gaasehud synger nasjonalsangen sammen med daværende statsmiister Erna Solberg og ektefellen, Sindre Finnes. Split-screen.
Vi elsker dette landet.

Takk til  Anne H. Balsnes for inspirasjon til denne siden.

Copyright © Mannskoret Gaasehud 2024 | utformet av MJAS.