Fra kunstig intelligens:
Norgesmesterskapet i fotball (ofte kalt NM eller Cupen) er en nasjonal fotballturnering i Norge, organisert av Norges Fotballforbund. Turneringen har blitt arrangert årlig siden 1902 (med noen avbrudd, som under krigen) og regnes som en av de mest prestisjefylte konkurransene i norsk fotball.
Finale på Ullevaal: Finalen spilles tradisjonelt på Ullevaal Stadion i Oslo, som markerer høydepunktet for norsk klubbfotball
André Valler oppsummerte:
Den store dagen
Klokka er ti på ett en søndag tidlig i november. Niogtyve kamerater i rødt, hvitt og blått er klare for å gjøre entré på Ullevaalsgresset. Et gressteppe som har adgang forbudt bortsett fra når tv-sendte og historiske kamper skal spilles.
Dette er ikke en plass der folk lufter hunden om kvelden, eller smågutter slenger fra seg sykkelen og tar en kamp en ettermiddag. Vi er nærmest på hellig grunn, skal snart marsjere i rekker og i det store og hele være et syngende norsk flagg.
Her har det skjedd store ting før. La meg nevne slaget mot England i 1981, kampene med Drillos som løftet hele nasjonen og førte til at jeg og faren min ropte Drillo etter en rådyrhund i ti år. Bare tretti meter unna der jeg nå står sto jeg og pappa da Totto Dahlum sendte oss til himmels med 1-0 mot Italia, og jeg skjønte kanskje for første gang i mitt liv at ingen ting i denne verden er umulig. Det ble 2-1 den kvelden og min far havnet under flagget til Klanen i seiersdansen.
Nå står jeg der som en del av det røde i flagget, og er litt småskjelven med en blanding av forventning, angst, spenning og stolthet. Vi må treffe B’en på kongesangen. Vi må treffe B’en. Gjør vi det har vi seiret.
Noen smiler og skjønner kanskje ikke hva de er med på. Et par varmrøker en marlboro. Noen prater mye og tar det ut på den måten. Jeg merker jeg er stille og konsentrert. Det er lenge siden jeg har vært så konsentrert. Fødsler tar så mye lengre tid, og det er ikke så mye folk. Det er heller ingen pokkers B som du må treffe.
Venstre – venstre. Innmarsjen er i gang, og Brann-supporterne synger ”tolvte mann” så bruset nesten drar meg overende. Så deilig. Endelig kjenner jeg det bruset som jeg helt siden mai har drømt om. Vi retter inn og jeg tenker på hva alle har i hodet sitt nå. Noen er bare spente. Andre lar seg fylle av gode følelser. Et par tenker på kone og barn. Alle tenker vi litt på å treffe B’en
Vi marsjerer videre inn i flaggformasjonen og står ansikt til ansikt med Hans Majestet Kongen. Dirigenten står bak, som alle store dirigenter gjør ved offentlige og høytidelige arrangement. Vi stoler på ham nå. Aldri har vi kanskje stolt så mye på ham som akkurat nå.
Den lengste førstetenoren har B’en i hodet. Han snur seg sikkert rundt og serverer den til oss som ikke til enhver tid har en B i hodet. Det er bare kirketjenere som kan gjøre noe slikt. Akkurat da var det den beste gave jeg kunne få. Jeg tror ikke jeg ville byttet den bort mot noe jordisk gods. Hadde det vært en A hadde det vært katastrofe.
Gud sign vår konge god runger utover stadion. Hans Majestet Kongen har nok aldri blitt velsignet på den måten. I hvert fall ikke av så mye kraft og mot. Jeg tror han fortsatt kjenner på det. Hans eget flagg fylt av samstemte mannstemmer på en nydelig dag i hans egen hjemby. Undrer meg over hva han tenker. Kanskje han kjenner en reell velsignelse nesten som en musikalsk nattverd.
Skjelven. Vanvittig skjelven. Det driver og drar og samstemtheten med de 25000 tilskuerne er rett og slett rørende. Lys for ham ved din ånd for andre gang, og dirigenten har ett fornøyd drag over ansiktet. Et spesielt drag som bare hans kone er forunt ved spesielle anledninger.
Jaaa vi elsker dette landet. Ja nå elsker jeg virkelig dette landet, livet og alle gode øyeblikk. I Alta, i Steinkjer, på Ørje,på Strai. Ja i hele Norge sitter det over en million mennesker litt småandektig til søndagskaffen, retter seg i ryggen og synger sin egen nasjonalsang. Hva gjør egentlig de tre millionene som ikke ser på dette. Noen hører på radio. Noen har rett og slett ikke tv, og da er det ikke mange igjen.
Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor. Alle 29 sender varme tanker til opphavet og kliner til på den saganatt som senker. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre strofe å synge. Det er bare å gi flatt jern, og jeg klyper meg i armen om dette er en drøm, eller om jeg virkelig står midt i begivenhetens sentrum og deler mikrofon med en sliten tobarnsfar fra Gangdalslia.
Dirigenten slår oss av med strake armer, og vi marsjerer som Hans Majestet Kongens Garde mot cornerflagget. Jeg er lykkelig, stolt og helt på gråten.
Vi jubler, klemmer, det tikker inn meldinger og formann serverer en beroligende dram. Kampen er i gang.
Vi sitter der på første rad i likt tøy som en gjeng pasienter fra en eller annen institusjon og er bare lykkelige.
Aldri har vel cupfinalen hatt en pangstart som dette, og jeg blir mer og mer glad i Brann desto lenger ut i kampen vi kommer.
Heia Brann, heia Brann………. vi e lagets tolvte mann.
Kampen går mot slutten og arrangementsjefen formidler: ”Beste ja vi elsker noensinne”. Det går egentlig opp for meg nå her jeg sitter og skriver hvor vanvittig dette er. Tenk å være best ever, og ikke hvor som helst. Hvor mange ganger i livet får vi menn høre at vi er den beste noensinne.
Vi skåler i Champagne, jubler hemningsløst, er rørt over fellesskapet, sender varme tanker til koner og barn og kjennerpå den deilige følelsen at dette kan skje igjen.
Så siste oppdatering fra forbundet og vår kjære Vidar Sanderud. Denne midtstopperen fra Kongsvinger som har gitt oss all denne glede.
”Dere kan legge cupfinalen 2005 inn i deres høstplaner”. Hils alle gutta og ha en fin fest.
Vi har virkelig noe å glede oss til
Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 2004 var det 27. offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner.
Røa Idrettslag ble norgesmestre etter å ha slått Asker i finalen, som ble spilt lørdag 6. november på Ullevaal Stadion i Oslo.
Norgesmesterskapet i fotball for menn 2004 var det 99. norgesmesterskapet i fotball.
Brann ble norgesmestre etter å ha slått Fotballklubben Lyn i finalen, som ble spilt søndag 7. november på Ullevaal Stadion i Oslo.