Festligheten ved åpningen 11. mai 2024 startet utendørs med åpningstaler av kulturminister Lubna Jaffery, administrerende direktør Reidar Fuglestad og kunstsamler Nicolai Tangen.
Kulturministeren åpnet ute ved å klippe over en gul snor.
Innendørs var det mannskoret Gaasehud som stod for åpningen.
Og med temaet «Nordiske lidenskaper » hva var vel mer naturlig enn å åpne med å synge «Finlandia» av Jean Sibelius.
Så flyttet vi oss ut og traff på Nicolai Tangen.
Vi takket ham godt i hånden da han svarte «Ja, selvfølgelig» på vårt spørsmål om vi kunne ta et bilde.
Så ble det noen sanger utendørs for publikummere som ventet på å komme inn i Kunstsiloen.
Etterpå trakk vi inn i KIlden til litt utpust. Ny overraskelse:
«Pigekyss» møtte Gasehud og vi ble overrasket over tett og samstemt kvinnesang. Åpningen med «Voi, voi» fra 1960 ble en høydarer med stor maskulin applaus. Og tidsmessig riktig med finale i ESC til kvelds.
Men tilbake til Kunstsiloen. Hva er det man kan se og oppleve der?
Mye…
Hele første etasje er åpen og er tenkt å fungere som et offentlig byrom for Kristiansand. De tre neste etasjene er fylt med kunst satt opp som utstillinger.
I «Nordiske lidenskaper» er den hittil største presentasjonen av Tangen-samlingen under samme tak. Over 600 verk fra samlingen vises frem, og utstillingen tar oss med på en rik og mangfoldig reise gjennom den nordiske kunsten på 1900-tallet. Mer her:
Åpningsutstillingen «Nordiske lidenskaper» inneholder likevel «bare» 621 av de til sammen 7500 verkene i museets samling. I tillegg til Tangen-samlingen, har Kunstsilo også Sørlandssamlingen og Christianssands billedgalleri på til sammen 1883 verk. Disse vil skiftes ut og nye utstillinger kommer.
Nå finnes mye:
Fra en projisering av Reidar Aulies «Tivoli» fra 1935, hvor du i et rom får hans maleri i livende live på fire vegger pluss den dialogen man man tenker seg var mellom de avbildete personer…
Til
Marianne Heske sin Gjerdeløe som har blitt transportert rundt fra Tafjord til Pompidousenteret i Paris til Hennie-Onstad senteret i Bærum og nå til Odderøya. Og der blir den nok stående.
Den nærmeste er en kopi i kunst-harpiks.
Og mye interessant innimellom.
