Året 2018

ÅRSBERETNING 2018

Generelt om korets aktiviteter og øvrig drift:

Hvert mannskor-år lever sitt eget liv. Da 2018 ebbet ut kan det godt tenkes at i hvert fall noen av
oss smakte på tanken at dette året hadde vært det beste. Heldigvis kan ingen bestemme hva som
var den største opplevelsen eller det beste øyeblikket. Men vi kan alle være enige om at 2018 var
et godt år for Mannskoret Gaasehud. Vårt første oppdrag var på Kick. For andre året på rad
skulle vi hylle de som hadde reist foran det siste året. Blueberry hill ble vår hyllest, og sangen ble
dedikert til Fats Domino.

Noen uker etter ble det konsert og kveldsmat i Vennesla frikirke der dirigent Kirkhus ble intervjuet i egen stol i flere minutter. Vi var stolte av ham. Denne tusenkunstneren som inspirerer oss til å gi alt fra all verdens scener og som i tillegg gir alt for mennesker som trenger hjelp.

Så kom april, og Skagen lokket mer enn noensinne. For første gang i Gaasehuds historie hadde vi konsert i Kappelborg for byens borgere. Selv om ikke alle var topp motivert i forkant, så ble det en god opplevelse med lystig sang etterfulgt av en bayer. I mai og juni var det idrettslige aktiviteter og bokbad for en 1. tenor som stod på plakaten. «Grønndalssangen» runget på biblioteket da ungdomsromanen – «Direkte rødt» – endelig kom til byen. Etter dette var det stemningsfylt sang på Vabua under Tour des Fjords og vårsemesteret ble avsluttet på Sparebanken Sør Arena med cupavansement og firstemt hymne mot Ham-Kam.

Høsten startet som vanlig på Andås sin brygge med sangere fra alle samfunnslag og en gryende optimisme før høsten. Det skulle gå helt til oktober før vi for aller første gang entret scenen i nye Caledonien Hall. Sammen med 400 feststemte Vigørmedlemmer feiret vi 100-års jubileet med Vigørsanger og evigunge Anthem. I slutten av oktober tok høstmørket tak i oss, og vi sang igjen på Dark Season med orange skjerf til støtte for årets TV-aksjon. Oscar spilte piano og vi ga alt med Bjøro Håland som solist. Det ble ikke nevneverdig lysere da et overfylt telt på torvet opplevde at en overraskende 1-0 ledelse mot Rosenborg ble snudd til nok et tap. Uansett var vi forsangere sammen med en herlig allsang på hymnen. Men alle vet hvordan både cup og serie endte.

Det ble november og NAV sin forespørsel om kongress på Q42 var det umulig å si nei til.
Tidlig på morgenen gikk 34 menn fra jobb og ga 1400 hjelpere en himmelsk start på dagen. Med Kirkhus i kanonform og sangere som la igjen morgengruffet i garderoben gikk vi etter hvert hver til vårt med trampeklapp i ryggen og et smil om munnen.

Og plutselig stod vi ved bagasjebåndet på flyplassen i Vilnius med Safiren noen trappetrinn over oss og en solo som fylte ethvert hulrom i ankomsthallen. Turen tok oss med på det ene
høydepunktet etter det andre med sang på restauranter, kirker, museer og kanskje den frekkeste avslutningen på en konsert vi har vært med på. Kanskje dette er «Nye Gaasehud»? Å stå på trappa til konserter med velrenommerte artister og marsjere opp når trampeklappen har stilnet for så å feie all tvil til side og fylle hele lokalet med firstemt sangglede. Vilnius fant sin plass i hjertene våre, selv om badestampen forble i landet.

Vi avsluttet året med Pål Rake og to fullsatte julekonserter i Domkirka og i Egersund. Vi samlet oss rundt et piano denne gang og juleforventningene fikk toner og ord som reisefølge. Den siste hjemreisen og årets siste sanger ble ikledd overraskelsens fortreffelighet. Noen enkeltstående hus
og intetanende beboere opplevde en guttegjeng som stoppet på veien hjem bare for å bidra til det som både julen og Gaasehud handler om. Unike øyeblikk, firstemthet, galskap, varme og et ønske om å glede mennesker.

Det ble nok et år som vi for alltid vil huske