13. januar | Oppdrag m/»Idrettsgjengen» | Bymisjonen |
14. januar | Forskningsetaten Sørlandets sykehus | Kilden |
17.-22. april | Sanger fra vår ø, med Helene og Ivar Bøksle | Kilden |
23.-26. april | Øvelseshelg Island | Island |
10. juni | Dugnadsfest for IK Start | Sør Arena |
25. juli | Tall Ships Race 2015 | Havna i Kristiansand |
14. august | «Sett løkt på brygga» m/fruer | Flekkerøy |
4-5.september | Den store fellesbasaren | Kilden |
16. september | Kveldsmøte | Bymisjonen |
17. september | Landskonferanse for skolerådgivere | Kilden |
22. oktober | Dark Season, Kristiansand Domkirke | Domkirka |
24. november | Disputas for sangbroder Vegard Nilsen | Hotel Ernst |
28.november | Hyllest til Karsten 90 | Sør Arena |
12.desember | … like til Betlehem | Kilden |
13.desember | Julebasar Bymisjonen | Festningen |
18.desember | Intimkonsert «Vi synger julen inn» | Hos naboen |
Årsberetning 2015
2015 ble nok et minnerikt år for Mannskoret Gaasehud. Mange vil hevde at Gitarkameratene fikk sitt definitive gjennombrudd og at oppdragene var varierte og oppbyggelige. Vi åpnet året med firstemte, åndelige sanger for Idrettsgjengen i Domkirkens menighetshus. Kaffe, kringle og metaforer fra havet om den trygge seilasen. Himmelvendte sanger ble til lystige toner for dresskledde forskere på Kilden dagen etter. En klassisk Gaasehud-halvtime med latter, engler og Anthem.
Vinteren var preget av øvelse og forberedelse før familien Bøksle tok oss varmt med på ”sangene fra vår ø” i Kilden konserthus. Rett fra Kilden ble vi fløyet i alfabetisk rekkefølge til Reykjavik og Island. En tur som åpnet med røde bånd i den blå lagune via iskalde Gullfoss, varme kilder, konsert i byen og en uforglemmelig søndags morgen i Hallgrimskyrkja. Vi tørket tårer denne morgenen av vår egen og organistens framførelse og lengtet etter et vannhull før kirketid. Vi trives bedre og bedre på busstur med severdigheter, skøyere og en sang i ny og ne.
Dugnadsfesten på Sør Arena var neste oppdrag. Ikke bare spiste vi opp all den bestilte maten, men vi koret for Bjøro Håland, hyllet Karsten Johannesen og sang med byens gullgutter fra -78 og -80. I juli skulle vi så ha konsert i Gravane og før vi visste ordet av det var det over 80 fullriggere og flere hundre tusener mennesker som inntok byen. Lite visste vi om at populariteten til Gaasehud var så stor til havs.
Høsten fikk en nydelig åpning med våre kjære fruer på Andås sin brygge. Mennesker fra alle samfunnslag fant plassene sine rundt langbordet og nøt sangen og fellesskapet. Dette tok oss videre til en ny framføring av den tradisjonsrikeFellesbasaren på Kilden. Med latter, kostymer, vafler og fulle hus runget Tralen på ny. 15 år siden premièren. Vi smilte til de samme tekstene og nøt de vakre melodiene.
Vekkelsesmelodiene stilnet og det ble kveldsmøte på bymisjonen før vi møtte alle landets rådgivere i foajeen på Kilden til seminarlig oppbyggelse. Høsten var på sitt aller mørkeste da vi med gitarkamerater sang vårt eget før vi i skyggen av den store hattebremmen til Bjøro fylte Domkirken med firstemt og sjelfull klang. Det er styrevedtak på at vi synger når medlemmer i koret disputerer til doktorgrad. En høystemt seanse med frie vitnesbyrd og humørfylt opptreden i Gaasehud-ånd. Byens ubestridte trener-legende fylte 90 og hva er da mer naturlig enn å lage et tog med Asbjørn Arntsen, marsjere i gult og svart og hylle vår kjære Karsten på høylytt vis.
Så fikk vi endelig ligge på Betlehemsmarken igjen. Med vår eminente dirigent som produsent og altmuligmann ble de våte drømmene oppfylt og framtidstankene om nye vandringer fikk næring og optimisme. Dagen etter viste koret profesjonalitet. På festningen var det julemarked i bymisjonens regi. Vi kom, leverte og gikk.
Året ble avsluttet i naboens kjeller. Med brødbowling, alkoholkvote, stor stemning og allsang. Innimellom alt dette har vi øvd, snakket ut med hverandre og klappet hverandre på skuldra. Vi har sagt nei til noen få, men har gledet flere enn vi er villige til å innrømme. En spesiell takk Ivar og til Ole-Bernt som dokumenterer så vakkert med bilder og tekst. Vi er klare for nye øyeblikk, og vi må minne hverandre om å ta godt vare på dem.