Andre dag: Vi ser oss litt mer rundt
Rett over hotellet vårt i Vilnius lå en liten park, med statue av Vincas Kudirka, (1858-1899) som i 1898 skrev musikk og tekst til nasjonalsangen «Tautiška giesmė».
Altså måtte «Lietuva, Tėvyne mūsų» (Litauen, vårt fedreland), som den også erjkjent som, synges. Med dikteren selv i sentrum.
Nede ved statuen av storhertug Gediminas (med sin hest) ligger det gjenoppbygde Storhertugens slott.
Slottet er fra 1500-tallet, men er blitt ødelagt gjennom flere kriger opp gjennom historien. Gjenoppbygging startet i 2002 og dagens bygning ble offisielt åpnet 6. juli 2009. Under bygget ligger i rester av tidligere bygg på samme sted som et museum. Vi ansteg…
… og så på de fantastiske bygningsrester som var tatt vare på. Med fortelling på vegger om historien fra 1300-tallet og oppover. Og små kopier som viste hvordan byen utviklet seg over tid.
Bygget hadde en fantastisk akustikk som vi visste å bruke. Og guidene synes så godt om sangen vår at de geleidet oss opp i en stor konsertsal i 3. etasje.
Der sang vi «Lietuva, Tėvyne mūsų» (Litauen, vårt fedreland) nok en gang, denne gang for et utvalgt publikum: Våre tre guider. Deretter bar det til topps, til 6. etasje.
Vi kom godt over hustakene i gamlebyen og kunne se nybyggene i det fjerne.
Nede på bakken igjen var det tid for lunsj, pizza på en rolig restaurant.
Og når gode venner samles blir det ofte sang og annen underholdning.
Kvelden åpnet med sang på Sofja Bar på hotel Pacai. Og dansk gløgg.
Før vi litt impulsivt inviterte oss selv til avslutningsnummer i en litauisk mannskorkonsert i det vi på norsk ville kalt Johanneskirken (Vilniaus Šv. Jono Krikštytojo ir Šv. Jono apaštalo ir evangelisto bažnyčia).
Fremførelser som ikke kan beskrives med ord, men måtte oppleves. Eller høres:
Harald Arntsen som dro gjennom Norgeshistorien på 30 sekunder (på engelsk) og Terje Skaar som toppet «Olav Trygvasson» med sin solo, en prestasjon som gjerne kunne gått inn i historiebøkene.
Så avsluttet vi dagens strukturerte sang med en brosteinskonsert.